Category: Blog

Jane Austen frigjorte bryster hadde sikkert sprukket av stolthet ved synet av dagens Pride-parade, men jeg kjenner kvalmen komme sigende mens regnbue flagget kryper oppover den kommunale flaggstangen. Og mens jeg skriver dette kan lyden av tusen lightere høres mens fakler tennes og høygafler slipes. For krenkelse kulturen har tatt over, det handler ikke lengre om kjærlighet og menneskerettigheter. At man må ha juridisk hjelp for å skrive en disclaimer før man i det hele tatt vurderer å sette sin fakkel mot denne betente samfunnsbyllen, beviser jo bare at disse alfabet menneskene møter deg med hat og forakt, cancel culture trykker febrilsk på rapport ikonet på sosiale media. Kun de må ha eget flagg, kun de må markere de rettigheter allerede gitt under det norske flagget, kun de må klassifiseres LGBT qwrt. Abc. Så her må det presiseres at jeg ikke har noe i mot hvilken label og seksuelle aktiviteter disse folka utfører eller identifiserer seg med eller ikke, og hva slags pronomen de vil tvinge på oss. Jeg ser ikke behovet for å i det hele tatt diskutere det når vi rett og slett kan kalle folk ved navnet som står i coronapasset demmers. Eller den kjønnsnøytral formen “de” før den døde ut med dinosaurene og dekorum. Jeg anser at disse stolte menneskene har like mye eller lite verdi som resten av oss, de samme menneskerettigheter og likevel blir vi alle uansett legning, følelser eller identitet tilbøyning utsatt for hat, mobbing og diskriminering. Er det så viktig at de må bevisstgjøre sin grunnlegende biologiske evne til å elske via parader, postere og eget flagg? Elsker vi ikke våre barn like mye om det er gutt eller jente? Hva gjør homofil kjærlighet verdt mer? Er det pga. potensialet for martyrdom og utdelingen av offerpoeng? Eller et behov for å tilhøre dagens pop kultur? Det er kanskje ikke bruk for pride i progressive land, vi vet dere finnes og rettigheter er på plass, men når de må flagge virker det mot sin hensikt. Krav om særbehandling, en parade av seksuelle fetisjer, en sak hijacked av feministisk agenda og avsporet av den liberale venstre siden fordi alt må være politisk polarisert. Hadde de marsjert denne paraden sin inn på Stortinget isteden for Norges frie gater, hadde de muligens skjønt at det er religion de må forandre og ikke samfunnet. De burde fire ned flagget sitt og pakke det ned med faklene sine, slagordene og den blå hårfargen. De burde dra og protestere og bevisstgjøre land som faktisk fengsler og avliver mennesker for å vise kjærlighet, få menneskerettigheter tilbake i fokus. Men Amnesty har jo ikke sitt eget flagg på nasjonens flaggstenger…

“nasjonen er ikke bare et ord brukt til å beskrive et land, men også dets folk, kultur og interesser. Men i dagens samfunn blir stolthet og nasjonalisme skilt ut fra patriotisme, bare for å bli skambelagt og anklaget for rasisme av folk som ikke ser forskjell på kultur og religion. Det er en ny ukultur på frammarsj og den finner krenkelser overalt den kaster skyggen sin. Den krever at historien skal skrives om og helst ikke lære bort at den verden vi lever i ikke er trygg. Språk tvinges inn i sensur og kontrolleres, for om du krenker noen med dine ord er du full av hat og avsky, du er ren ondskap som må bekjempes med paragrafer. Tradisjoner og logoer hvisket ut av bølger med krokodilletårer som ord i sanden, mens sannheten er at ingen klaget på de før nå. Ikke før nå har hykleriet vært så sterkt at de ønsker å fjerne selve representasjonen av det de anser som krenkende, stereotypisk og rasistisk. Alt skal polariseres, være en politisk kamp på liv og død, venstre forvridd Woke fanatikere like fascistiske som de langt høyre marsjerende brunskjortene.
Begge flakser de skade skutt rundt i ring som en stygg andunge. Men dette er ikke et eventyr, andungen er ingen svane som får vokse opp, det er en hakkekylling, et offer for misplassert rettferdighet manifestert fra bitterhet, sakte hakkes ned av nebbet sosial “justice” weekend krigere som såvidt har vunnet krigen mot kvisene og antagelig bare har levd lenge nok til å stemme i ruinene av demokratiet en gang. De har fått frihet til å velge men ingen av gullstjernene de fikk automatisk for å stå opp en dag er delt ut for å ta ansvar, skolesystemet skal inkludere og belønne framfor utdanne og skape allsidige samfunnsborgere. Diplomet for å delta betyr mer en artium, Magnus opus redusert til siste Twitter post med flest likes. Og verdens grusomhet har ingen plass, uansett hvor stort “safe space” vi syr puter under arma på den mest priviligerte generasjonen noensinne, så fucking priviligert at det største problemet i verden er hvor priviligert vi er og alt vi har oppnådd må vi skammes over. Og hvem bryr seg om de stjålne drømmene til en svensk priviligert pikebarn, når de ikke ser hva som har blitt ofret og lidd, prisen betalt i liv, blod, svette og tårer for at barna kan ligge trygge og varme i senga. Hva nasjonen de ble født i har bygget, eller hvilken nasjon som har åpnet sine grenser for de som rømmer fra sult, krig, eller forfølgelse. Folk som har med åpne armer og hjertet delt sitt land, ressurser og kultur, og i tillegg satt humanistiske hensyn framfor religioner i absolutt blindt håp om at de kan eksistere i den religions friheten fastsatt i en grunnlov. En grunnlov som er hjørnesteinen i nasjonen, et fundament representert av flagget folk engang følte stolthet av når de så det blafret i vinden. Men nå er flagget forskjellen på oss og dem, grensen i sanden, venn eller fiende. Vi synger nasjonal sangen med hånden på et knust hjerte, for ikke kan vi lengre si nordmann, ikke kjønnsnøytralt nok. Friheten til å elske gitt under flagg og lov er ikke bra nok, eget flagg for å skille ut de som bare ville være som alle andre. Offermentalitet flagges lovlig på suverenitetens bekostning. Dovre har ikke falt, men nasjonen Norge står for fall. Snart gjenkjent kun i navn, mens kultur og særegenhet viskes ut. Historien glemt. Lovene brutt og overstyrt. Bedrifter og land solgt ut og snart må kongen selv levere inn den norske krona fra hodet sitt for internasjonal valuta. Nissen har forlatt låven og dratt med seg trollet fra under brua for rulle ut den røde løperen ned stortingstrappa for EU sin inntreden. Mens Danmark lar onkel Sam ligge i buskene deres for å spionere på oss gjør Erna ikke noe. Nasjonen kan ikke lengre være frøet fanget i sporet under fascist støvelen. Vi må bli som eika, fast med dype røtter og harde nøtter å knekke, bøyd kun av vinden. Nasjonalromantikken trenger en rennesanse, vi må beholde vår ære for alt vi har kjært. Vi har fortært mer en vi har ernært og må nå dyrke egne interesser og mat for å leve på noe annet enn knærne. Vi må ikke glemme at det er dette vi kaller hjemme. Fra dypet av Ekofisk til Galdhøpiggen og skjærgården i sør til polarsirkelen i nord kan du med hånden på hjertet, uten tvil nå si: Alt For Norge?

Tilber vi nå en gylden ku? Er den hellig? Eller er sprøyten vi setter i armen en uhellig avtale med et politisk beist?

Kua vi snakker om er Norges vaksine program, tredd over hue på oss som en ull lue. En lue vi må bære med lydighet og andakt uansett hvor mye den klør, eller lusas parasittiske eksistens vedlikeholdes på blodet vårt.
Folket må jo beskyttes! Koste hva det vil.
Vaksine produsenter har betalt prisen. Via anbud har de kjøpt saksa til å klippe gjennom byråkratiets røde teip, kjøre ut vaksiner til markedet som en drita rallysjåfør motivert av profitt. Klart vi må ha to doser, kanskje tre og uten varig immunitet, nye runder neste år, neste pandemi, neste katastrofe. Forundrer meg ikke om det kommer vaksine for katter og hunder.

Ordet vaksine kommer fra Kukopper , vaccine. Men sykdommen er i praksis utryddet og resten av verden beskyttet av flokkimmunitet. Men for dette viruset sluppet løs fra pandoras eske, kjent som covid-19 er det ikke noe som beskytter flokken som vil danse rundt gullkalven med corona-passet sine veivende i lufta. Lett på foten, fri for ansvar, ignoransens lykkerus valg framfor kunnskap.
FHI har fått jobben med å vaksinere buskapet for vi hadde ingen å miste, men så døde folk av kuren. Legevesken måtte tømmes på hode og alle vaksinene som rullet rundt på bordet måtte granskes nøye.
AstraZeneca gikk ad undas, Sputnik angivelig henvist til alkohol loven og Jansen kunne frivillig ta livet av 1 av 100 000, selv om ingen kunne mistes, har nå regjeringen bestemt at vi nå skal ha frihet?!
Den grusomme friheten til å velge mellom pest eller kolera, vaksine med ukjente bivirkninger eller covid med langtids effekter. Fastlegene sitter med vekta og har nøye fulgt med på hvilken side den tipper. Hvor er vippepunktet der risikoen er mindre ved vaksine? Hvor mange krone stykker må til for å holde balansen? Folk hevder jo covid er enkel influensa, lav dødelighet, så hva må vi beskyttes mot?.
Når man først har gitt etter for regjering og sosialt press, falt pladask for belønningen og lovnaden om pass og synker slapp ned i vaksine stolen. Siste mann, kvinne, sex transplantasjonert enhjørning i køen, politikere først, alpha, barna omega for vaksinen er ikke godkjent for barn. Og de vaksinene som ble liggende på bordet, ødelagt av manglende kjøling, ble godkjent med unntak og forbehold forsatt klissete fra den røde teipen.
Men dosene var for få, fordelingen skjev og strategien endret like ofte som veterinæren til FHI skiftet sokker. Og før befolkningen er fullt vaksinert skal de slippes ut på beite, uten immunitet eller flokkimmunitet. For disse vaksinene beskyttet kun mot alvorlig sykdom, og EU sitt ønske om fri ferdsel for de få og migrasjon arbeidere betyr at uansett hvor lite smitte vi har, vil viruset alltid komme tilbake, mutert, farligere, sterkere.
Nå som regjeringen ønsker frivillighet rundt vaksine setter det i tvil hele vaksine planen, var det da ikke alltid frivillig? Hvorfor har FHI tatt styringa her på regjerings kommando? Om vaksine var en frivillig personlig sak burde jo det være fastlegen som styrte vaksineringen. En fortrolig samtale om risiko og behov revet ut av henda på oss for at regjeringen skal ta valgene for oss. Men de har ikke basert sitt resonnement på egne tanker eller eget folk. De har sittet på gjerdet for å se hvor gresset gror. Eneste formen for pro aktivitet er i yoghurten solgt i storting kantina.

Sakte men kanskje ikke så sikkert samles nå folk i flokk på vaksine sentrene, så lenge det ikke er en inneklemt dag vel å merke. De ruller opp ermet og ser for seg “yes we can” plakaten mens genmodifisert virus tar opp kampen mot immunforsvaret. Ute raser den politiske debatten mens munnbind brennes og folk i ventilator har mareritt om sin egen begravelse.
Vi sitter igjen med et valg som er langt fra enkelt, siden det har blitt politisk og verre religiøst har disse sprøytene blitt fylt med skam og stigmata. Det er ikke lengre et personlig medisinsk valg, men et påtvunget valg til å bekreftes og dokumenteres ved aktiviteter. Et valg tatt av EU lenge før Erna bytta suverenitet mot ull luen. Vi burde stå med lua i henda med bøyd nakke og se dypt i oss selv å vurdere om det er den som må brennes og ikke åpne grensa inntil asken har lagt seg.

Du må ikke sove, Europa brenner!
En solskinn dag 19.mai anno 2021 steg røyken fra Europa og dannet en mørk sky. VG rapporterte om at EU hadde for første gang i deres infantile liv blitt enige om noe. Åpne grensene for fullvaksinerte. En flamme ble tent og det var ikke bare D-kjendis munnbind som ble brent den dagen, menneskerettigheter danset i flammene. Flammene som skulle varme økonomien, flammene som brente lik i India, feberen som brant i verden under navnet covid.
Asken samlet seg og utgjør nå gråsone vi lever i og valget er ikke like sort/hvitt som kontrasten mellom asken og det sorte kullet i den utbrente framtiden.

Skal vi godta frafall fra menneskerettigheter som fri ferdsel? Eller håndheve en selvstendig nasjons grense? En grense vi kan sperre og beskytte landets borgere, hvor setter vi den moralske grensen i asken hvor nok er nok og liv betyr nå mer en livene som ble offeret for disse prinsippene hamret gjennom i konvensjoner.
Er hykleriet en liten pris å betale dersom vi lot fri ferdsel brenne og stengte grensen? De vaksinerte som kan reise er jo ikke immune. Så dette vil jo potensielt spre smitte, men de som tappert isolerte seg i hjemme sine, sitter der enda, sitter der forlatt mens covid fornekterne som pådro seg sykdom for pass, reker rundt på “livsnødvendig” ferie.
Vi kan rope høyt og lenge om hvordan EU vifter opp flammene som vil spre segregasjon, diskriminering og klasseskille og brenne ned all utvikling til den fascistiske grunnmuren.
Hva er humanetiske hensyn verdt når vi alle ligger døde eller syke i hjemmene våres? Hva med rettigheten til nødverge for å bevare liv og helse?
Hvordan stenger vi våres hjerter og grense for å kritisere EU sine brudd på menneskerettigheter og diskriminering når vi må ty til nasjonalisme og risikere å bli stemplet som rasister og brunskjorter.
Norge har da råd til å bygge sin egen sandkasse, må vi leke med de andre landene som pisser, snører og driter i sanda som en rabiat covid infisert katt? Vi har betalt i dyre dommer og offeret mer en nødvendig for å forhindre at sanden blir en gravplass.
Norge er furet værbitt over vannet, men i Europas dype skoger vil eu leke Robin hood, stjele fra de rike og til de fattige. Norge må donere vaksiner for å leke i sandkassen full av piss så de kan lempe sin sand ovet på oss.
Uansett hvor lenge vi sitter med zen riva å lager vakre mønstre mellom klumpene finner vi nok aldri noe enkelt svar. Men vi kan verdsette livene våres, men til hvilken pris, på hva sin bekostning? Hvor i asken setter vi streken og sier: ikke mer aske!

Med momentumet av covid pass innføringen bak seg har den totalitære, grunnlovsbrytende regjeringen innsett at de må “passe på oss” og innfører nå “pass på alt agenda 2022” dette vil si at et digitalt pass blir utsendt via en app der innlogging kreves for å dokumentere dagligdagse ting som handling i butikker, restaurant besøk, lufting av hund og dyrehold, bruk av sykkel og hvor mye strøm elbilen har brukt, osv. Regjeringen ser dette som en naturlig videreføring av covid passet og vil også gi direkte tilgang til medisin info for å lette prosessen for diagnoser, allergier, medisiner og doser, religion og organ donasjoner, forsikring etc. Ved kryssing av grenser til EU vil passet automatisk starte visum prosessen med 3 dager virketid for å unngå unødig byråkrati og lette reise gjennom land. Dessverre så har politikere begynt å nekte å svare så prøv å spør din lokale politikker om pass på alt 2022. Avgiftene skal dekkes via dokument avgift til statens informasjonstjenester for å dekke opp differansen i anbudet fra Google. Kilder i Huawei kan ikke bekrefte at kontrakter er signert for utvikling av sub-termiske pin kort, bare at testing er påbegynt, for å unngå russiske hackere vil chipen være nedbrytbar og må byttes årlig og mest sannsynlig bestå av veganske protein polymers. Patent og medisinsk godkjenning skal visstnok være sendt til EU’s respektive byråer for behandling, dette inkluderer også mat og ernærings sektoren.
“Dette åpner et nytt marked for personlig sikkerhet” utdyper Jack Ma da han ønsker å investere i bio-chipset som kan spore sykdommer og virus for å hindre pandemier og varsle om hjerte stans, kreft og diabetes, kalori forbrenning “endeløse applikasjoner” avsluttet han med.
Dette skrev jeg som et stykke satire, senere den natten kom det ut at Erna Solberg faktisk ønsker at det skal brukes i butikker med kjøterne sine i FHI i spissen. Dette vil bare skape segregasjon og brudd på menneskerettigheter, ekskludering av de som har holdt seg friske via smittevern og isolasjon. De vil lage klasse skille og andre rangs borgere, grunnlaget for borgerkrig. Fri ferdsel vil bli et fjernt minne i makt korridorene, og lyden av fascist støvler fylle lufta mellom butikkhyllene.

17.mai er i anmarsj eller har passert som ekkoet av korps musikk. Russen ligger fyllesjuk foran framtiden sin, men de har neppe skålet for oppløsningen av Kalmarunionen eller krabbet maraton for Ivar Aasen for en knute i lua. En lue de må stå med i handa og bøyd nakke foran Nav-kontoret. 17.mai er dagen noen menn samlet seg i Wergelands konkurs oppkjøp og signerte et copy paste dokument fra Frankrike. Så kunne vi svøpe oss i det norske flaget og nasjonal romantikken mens Tidemand og Gud jobbet hardt med instagrammen sin, olje og lerret. Flagget vaier stolt i vinden men vi står i skyggen det kaster på vår jord. Pandemien henger som en giljotine over hodene våres, og rundt omkring løper det ivrige politikere med saks klare til å åpne hva som helst. Pisket til iver av lobbyister så ungene kan marsjere som Hitlerjugend i gatene og belønnes med soft is indusert insulin koma mens pølser tyter ut av ørene. Og på hjørnet denges en psykisk syk ballong selger av politiet med kongens løve gravert med gull i batongene, i MDG og miljøets mandat. Blodet hans flyter i gatene som en kontrast til de sorte bunaden, skrikene hans om gyldig covid pass drukner i fløyte hyl og hipp hurra rop mens kong Harald vinker fra balkongen. En siste gang før politikerne raserer hele kongehuset og tradisjoner, så de kan totalisere makten sin. Mens toget sakte snor seg over kongsbakken raser debatten om lille kuwami fra Kongo skal få vifte med sitt flagg i barne toget mens NRK drar D-kjendiser inn i debatten. Foran Sonjas nyeste sjaman subber en sliten unge vimpelen med rødt hvitt og blått i bakken regjeringen har sparket oss ned i. Stappet som en kebab rull i oljetønna mens de vinker farvel til oss og hallo til EU. Mens politikerne er ute å holder de mandatoriske talene sine ligger anbudene fra Kina klare på bordene inne på Stortinget. Restauranger er overfylte av folk som hadde råd til å betale den eksklusive sushi skatten til Erna og har klemt seg gjennom smutthullene regjeringa har slått igjennom med slegge. Hullet kan alltids tettes etter valget med portforbud og lockdown så lenge nordmenn får en dag med egoistisk patriotisme og slå seg selv på brystet. Hjemme i hagene grilles det for fullt og halve nabolaget mens kommunelegens anbefaling om maks gjester går opp i røyk. For vi har lov å være litt stolte, jante har fri i dag. Vi fikk vår frihet, tok den tilbake fra tyskerne og begynte å skrive et eventyr som dinosaur rester Asbjørnsen og Moe hadde vært stolte av. Og en gang for mange meningsmålinger siden var vi en lykkelig nasjon med fungerende helsevesen, verdens snilleste fengsler og det var typisk norsk å være god. Så gode at vi sender millioner til u-land og korrupte firmaer mens køen vokser rundt fattighuset. Men nå er Europa ute etter hevn for vikingtiden, liberale venstre siden truer selve begrepet nordmann fordi hvit privilegium og patriarki har blitt skjellsord og det hvite i flagget må bort fordi only black lives matter. Norge må være så woke og progressive at det røsker den særnorske introverten rett ut av sjelen våres.

Ja vi elsker dette landet som det synker hen. Vi synker på verdens målingene, vi synker på nasjonale prøver og vi synker dypere i neven på EU og andre internasjonale traktater. Vår eneste suverenitet er forbeholdt skisporet selv om grunnloven lovet oss en selvstendig nasjon. Gro snakket om bærekraftige utvikling men vi bøyer oss for enhver millennial som knapt vet hva ansvar er, ute av stand til å fiske i egne farvann eller dyrke nok mat til vårt eget folk. Hva hjelper det med milliarder i fond når det ikke er et brød å få kjøpt i butikken? Snart må vi gjennom pass kontroll og logge inn med kode brikke for å handle i butikken for dagligvarer, GPS-en på bilen må ikke vise mer km kjørt en kvoten og eneste dietten er å dø av sult mens du venter på nedfalls frukt.

Kan vi stå med hånden på hjertet og se på flagget som patrioter når vi har blitt idioter? Kan vi synge nasjonal sangen? Vi pleier jo alltid å glemme alt etter tredje vers uansett men jeg sliter med å finne en grunn gjemt blandt all skammen. Hvor fantastisk må det ikke ha vært 8.mai og følgende syttende i 1945? Snart er den generasjonen hvisket ut av covid og fjernet fra historie bøkene på skolen i tilfelle noen skulle bli krenket. Om hundre år er allting glemt skrev Hamsun, vi nærmer oss 100 år, når skal vi glemme at kong Sverre sto på sitt? Hva norske mann i hus og hytte offeret? Hva fedrene har kjempet og korsene malt med blod…

Mange kaller 17.mai barnas dag, men de vet ikke hvorfor de må gå milevis i vonde sko, eller hvorfor Greta Thunberg nekter de svevende ballong dyr. De får høre at Norge har bursdag men sannheten er at vi feirer det vi var, den korte historien som nasjon. Men vi har vært et folk lenge før det, ett folk som samlet seg i smale båter like åpne som havet de krysset, folk som knøt et par planker til føttene og trasket fra sør til nord pol. En vilje til å bo på en aktiv vulkan. Vi var kjent som vikinger, ett ord som bærer æren av å ha blitt sendt ut i verdens rommet. Vårt lille land, modell for en større verden og kanskje en bedre. For et kort lysende øyeblikk hadde vi gløden av dugnad ånden i oss! Vi var stolte forbilder for håndtering av pandemien med lave smitte tall og solidaritet. Men så gikk solen ned, flagget etter norsk lov måtte fires ned. Så ble det rullet sammen og heist på hytta, norske men i hus og hytte strømmer over grensa. FHI holdt skolene åpne og slik som mødrene har grett, manglende tester, smittevern og vett. Kan vi se på flagget vårt med stolthet og rope hipp hipp hurra for fremtiden? Eller har vi blitt nostalgiske hipp hipp, hipstere som såvidt tørr hviske nordmann i frykt for rasisme og feminist. Om dagen er omme eller den er på vei syttende eller ei, ha en tanke i topp lokket mens flagget går til topps. For i morgen kan det være på halv stang, for en fjern eller nær nordmann.