Tilber vi nå en gylden ku? Er den hellig? Eller er sprøyten vi setter i armen en uhellig avtale med et politisk beist?
Kua vi snakker om er Norges vaksine program, tredd over hue på oss som en ull lue. En lue vi må bære med lydighet og andakt uansett hvor mye den klør, eller lusas parasittiske eksistens vedlikeholdes på blodet vårt.
Folket må jo beskyttes! Koste hva det vil.
Vaksine produsenter har betalt prisen. Via anbud har de kjøpt saksa til å klippe gjennom byråkratiets røde teip, kjøre ut vaksiner til markedet som en drita rallysjåfør motivert av profitt. Klart vi må ha to doser, kanskje tre og uten varig immunitet, nye runder neste år, neste pandemi, neste katastrofe. Forundrer meg ikke om det kommer vaksine for katter og hunder.
Ordet vaksine kommer fra Kukopper , vaccine. Men sykdommen er i praksis utryddet og resten av verden beskyttet av flokkimmunitet. Men for dette viruset sluppet løs fra pandoras eske, kjent som covid-19 er det ikke noe som beskytter flokken som vil danse rundt gullkalven med corona-passet sine veivende i lufta. Lett på foten, fri for ansvar, ignoransens lykkerus valg framfor kunnskap.
FHI har fått jobben med å vaksinere buskapet for vi hadde ingen å miste, men så døde folk av kuren. Legevesken måtte tømmes på hode og alle vaksinene som rullet rundt på bordet måtte granskes nøye.
AstraZeneca gikk ad undas, Sputnik angivelig henvist til alkohol loven og Jansen kunne frivillig ta livet av 1 av 100 000, selv om ingen kunne mistes, har nå regjeringen bestemt at vi nå skal ha frihet?!
Den grusomme friheten til å velge mellom pest eller kolera, vaksine med ukjente bivirkninger eller covid med langtids effekter. Fastlegene sitter med vekta og har nøye fulgt med på hvilken side den tipper. Hvor er vippepunktet der risikoen er mindre ved vaksine? Hvor mange krone stykker må til for å holde balansen? Folk hevder jo covid er enkel influensa, lav dødelighet, så hva må vi beskyttes mot?.
Når man først har gitt etter for regjering og sosialt press, falt pladask for belønningen og lovnaden om pass og synker slapp ned i vaksine stolen. Siste mann, kvinne, sex transplantasjonert enhjørning i køen, politikere først, alpha, barna omega for vaksinen er ikke godkjent for barn. Og de vaksinene som ble liggende på bordet, ødelagt av manglende kjøling, ble godkjent med unntak og forbehold forsatt klissete fra den røde teipen.
Men dosene var for få, fordelingen skjev og strategien endret like ofte som veterinæren til FHI skiftet sokker. Og før befolkningen er fullt vaksinert skal de slippes ut på beite, uten immunitet eller flokkimmunitet. For disse vaksinene beskyttet kun mot alvorlig sykdom, og EU sitt ønske om fri ferdsel for de få og migrasjon arbeidere betyr at uansett hvor lite smitte vi har, vil viruset alltid komme tilbake, mutert, farligere, sterkere.
Nå som regjeringen ønsker frivillighet rundt vaksine setter det i tvil hele vaksine planen, var det da ikke alltid frivillig? Hvorfor har FHI tatt styringa her på regjerings kommando? Om vaksine var en frivillig personlig sak burde jo det være fastlegen som styrte vaksineringen. En fortrolig samtale om risiko og behov revet ut av henda på oss for at regjeringen skal ta valgene for oss. Men de har ikke basert sitt resonnement på egne tanker eller eget folk. De har sittet på gjerdet for å se hvor gresset gror. Eneste formen for pro aktivitet er i yoghurten solgt i storting kantina.
Sakte men kanskje ikke så sikkert samles nå folk i flokk på vaksine sentrene, så lenge det ikke er en inneklemt dag vel å merke. De ruller opp ermet og ser for seg “yes we can” plakaten mens genmodifisert virus tar opp kampen mot immunforsvaret. Ute raser den politiske debatten mens munnbind brennes og folk i ventilator har mareritt om sin egen begravelse.
Vi sitter igjen med et valg som er langt fra enkelt, siden det har blitt politisk og verre religiøst har disse sprøytene blitt fylt med skam og stigmata. Det er ikke lengre et personlig medisinsk valg, men et påtvunget valg til å bekreftes og dokumenteres ved aktiviteter. Et valg tatt av EU lenge før Erna bytta suverenitet mot ull luen. Vi burde stå med lua i henda med bøyd nakke og se dypt i oss selv å vurdere om det er den som må brennes og ikke åpne grensa inntil asken har lagt seg.