Sensurens offre

“aviser! En gang den fjerde statsmakt, nå kun reklame kataloger for dietter med skrekkelig bismak. Korrupsjonen neve knyttet hardt rundt kvittering så uleselig skrukkete som stave feil i artiklene, nyheter gjemt bak annonser og paywall så høy at når man har klatret over er nyheten yesterday news og prisen “avisen” ble kjøpt og betalt for må regnes ut med å ta høyde for inflasjon og antageligvis litt kinesisk valuta. Erna ruger høyt over oss i bolle tårnet sitt der boller merket munnkurv blir presset ned kjeften for stillhet så keiseren kan vise fram sine nye klær med daglige presse konferanser like tomme som skjermen og luft bølgene før de fylles av den siste rosabloggere drømme tolkning, rug på den siste avokado dietten, hvilken kjendis som har våget seg ut i offentligheten for å holde torturen i gang for en utsulta paparazzi. Eller hvordan de allmektige titaner av idretten ellers kjent som fotball spillere har løpt dag ut og dag inn i 90 min uten å skåre et jævla mål, men regjeringen har jo som mål å gi oss sirkus så fotball-ligaen og cupen er åpne mens alt annet er stengt ned, kneblet i kjelleren til namsmannen skjelvende mens de slår levebrød og livsverk konkurs etter konkurs. Men media er mer opptatt av hva siste charter feber deltager syns om de siste korona tiltakene hver jævler program produksjon har greid å bryte i underholdningens navn. For sladder, rykter og kunstig drama betyr mer enn nyheter. Nyhetene er for skummel, gjem de bak abonnement, betalings mur og for all del må de aldri se dagens lys og for alltid leve i skyggen av gravsteinen til samfunnsplikten. Aldri mer får vi sannheten eller fakta, fordi enhver fornekter, analfabeter og konspirasjon teoretikere har blitt sluppet løs for å herje vilt å rasere pixel jungelen. Og selv ikke denne endeløse jungelen er stor nok for disse gorillaene, de må spre artiklene sine som forpesta partikler utover hvert digital domene, alt som genererer likes and clicks må lanseres og skytes ut fra alle mulige sosiale plattformer. Og til tross for dette mine kjære keyboard krigere, mine dyrebare pixel riddere som rir inn i strid mot retningslinjer og frontlinjer diktert av algoritme botene! Deres vakre fonter vill bli revet ned i møkka, pixlene deres vil falle skulder til skulder som soldatene i den amerikanske borger krigen da en nasjon framtid sto på spill, journalistene sitter bak mitraljøsene og copy paster ammunisjonen sin fra Reuters og NTB mens de meier oss ned på D- dagen for ytringsfriheten. Aldri mer vil Times New Roman vaie fritt i kommentarfeltet som et symbol på fri tale, såpe boksen har blitt sparket vekk under oss mens spamfiltre i blind lydighet legger løkka rund halsen. For kommentarfeltet er en eksklusiv arena for enemans velde, der ugresset som oss kan gro akkurat nok til at melka kua kan gresse, og vokse seg tykk til flere annonser. Nyhetene må leses mellom linjene på en hyperaktiv zebra foret på skribentenes skjulte politiske agenda. Man kan ikke lengre bare lese en avis, man må analysere kilder og alle de frakterte vinklene saken spriker i, og mens man da desperat prøver å vekke debatten fra graven i den kulturelle ødemarken blir man faen meg hivd i en liten boks og lablet spam med etiketten på skeive. Hva er meninga med å spre buskapeet… *kremt*budskapet bare for å kvele ytringer som driver trafikken de så desperat ønsker? Er våres meninger, kommentarer og ytringer ikke verd mer en data strømmen til disse avisenes bankkontoer? Nei folkens, print is dead og ved siden ligger noe som engang ligna på presseskikk. Jeg tipper hatten og bøyer adjø, forlater denne gravplassen hvor de døde blogger i natten.