Haggis

Vi elsker magi, selv om vi vet det er et triks ønsker vi mysteriet om hvordan det blir utført, drar vi teppe for langt tilbake er speilet og illusjonen knust. Men livet er ikke fult av magi når julenissen viser seg å være onkel som spiste påske haren og tannfeen er en klinikk med østeuropeisk rabatt. Hvor lenge skal vi gå rundt med ulla tredd så langt nedover øra at alt vi ser er rå haggis? I krig er sannheten første offer, men denne krigen er ikke kald, den kjempes med lockdown, vaksiner, konkurser, konspirasjonsteorier, karantene, vedtekter og unntak, menneskerettigheter og frihet i fare for å hives på likbålet som kaster en mørk skygge til fortiden. En fortid der fascistene marsjerte i Europas brennende gater. Og poeten skrev “det finnes ingen hverdag mer” hverdagen vi kjente er blåst bort med vinden, munnbind svever i gatene mellom de tomme restaurantene. Hjemme i lockdown sitter Ola Nordmann i heftig diskusjon med karen som fornekter covid, men ingen av de kan skille fakta fra fabel, statistikk fra reklame, lov fra anbefaling, vedtak for unntak eller hvilken ring og bokstav som nå gjelder. Covid er influensa og 99,8% overlever, men rart at 1 prosent er 3 millioner tapte liv. Vi kan ikke lengre matte eller naturfag. Ny dag, ny mutasjon, Tegnell mottar lønn for å gjøre ingenting, FHI innrømmer feil og Erna åpner landet for importsmitte fordi R-tallet er 1, men det er også antall nye intensivplasser. Covid er dråpesmitte, visstnok influensa, men influensa ser vi lenge etter, smitterekord for covid, hver fuckings dag. Smitte sporinga er som å lete etter en sort katt i mørke vi befinner oss i der graden av suksess avhenger av om du makter å rope bingo. Eller marko polo for vi drukner i angst å depresjon, vi har svelget denne salige blandingen med haggis servert av Erna og co. En haggis der alt er blandet sammen til en ugjenkjennelige masse som vrenger seg i sjela våres. Og når vi da endelig spyr ut teori, fakta eller konspirasjon er det ingen som ser forskjell og vi må betale media for å lese om det. Vi er lei haggis og vente suppe, folk lengter etter covid marinert svensk bacon, melk og ost fra EU siden dette skal være dyrt i Norge. Død og liv sitter i førersete, logikk ligger død i massegraven sammen med dugnaden. Men snart har de bygget hotell over hullet og fylt det med smitta fremmedarbeidere som nyter øl fra krana og vi kan alle tre ulla over øya og late som alt er normalt igjen.